Spirit har endelig starten ferden mot et nytt liv. Endelig har vi påbegynt temming og jeg må si at Villhest Temmerne har gjort en god jobb. Jeg legger merke til at Spirit følger mye med, og er en nysgjerrig hest. Han har allerede lagt til seg gode vaner. Veldig små, men allikevel er det et stort steg. Han har begynt å være mer sosial med de andre hestene, og følger med på hva jeg gjør - på avstand. Denne nysgjerrigheten tror jeg kan komme godt med, når vi skal få han til å bli en god ridehest.
03.07.2017 sammen med: kixton king
Jeg løp så fort beina klarte. jeg hikstet og gråt. jeg hadde aldri vært så redd i mitt liv. ha kunne ikke dra fra meg, ikke nå, det var så altfor tidlig. bare tanken på at kongen min og salazar ikke fikk bli kjent på grunn av en sånn flyvende idiot. okei, jeg overdriver kanksje litt, men de kleggene har jeg rett og slett ikke noe overs til. der satt han, bare han ikke stakk matvraket mitt. jeg hater han, og han er altså en imposliten klegg. jeg saktet ned farten, ville nødig skremme King. det plutselig gikk så altfor fort. jeg hadde helt glemt den lille fartsfylte og dullete ponnien som egentlig minna meg om en geit. og jeg hadde jo øynene på den kleggen, så jeg så ikke at den ponnin løp rett foran beina mine. og selvfølgelig snublet jeg i han. heldigvis var det bare jeg som fikk svi- med hjelp av å få ansiktet trykket opp i en hestebærsj. jeg skjekket den lille ponnien for eventuelle skader, over hele kroppen. men merket ikke noe spesiellt. en det verste var at King hadde sett alt, han ler sikkert inni seg. ekstremt god underholdning
28.06.2017 sammen med: slazar
Dagen startet med at jeg sov...og da, ble jeg vekt av den sure lyden av en alarm. Jeg hatet å stå opp, spesielt når senga var så varm og god. Men jeg holdt meg våken, og kom plutselig til å tenke på Salazar. Jeg spratt opp av senga, kledde på meg, og fortet meg å ta med en kaffekopp, for så å hive meg inn i bilen. Jeg ville ikke ha dårlig tid til å bli kjent med min nye hest.
Jeg kjørte innover landevegen, og ble møtt av et par vrinskende hester. Og der, så elegant og stolt, kom HAN løpende mot meg med hodet høyt hevet og nesten spanske skritt. Og så snublet han i en sølepytt. Auch...tenkte jeg inni meg. Jeg parkerte i veikanten, og hentet noen godbiter i bakrommet på bilen.
Jeg gikk bort til han, og ga han en bit. Og koste og pratet med han. Jeg så han tok ørene fram for å lytte. Når han nesten sto og sov, gikk jeg et skritt videre. Jeg begynte å ta rundt på hele kroppen. På manken, ryggen ,rompa, halen, bakbena,frambena, og under magen i rolige bevegelser. Han så ut til å ta det rolig, og det var heller ingen tegn til skrubbsår eller ømhet på frambena hans. Ikke på hele kroppen faktisk, han så helt fin ut i formen.
Jeg pustet inn den herlige lukten av hårlaget hans. Herlig, min nye, private parfyme...Så ropte hestevennene hans på han, og han løp tilbake i stolt galopp, mens han vrinsket, kastet på hodet og tok noen små byks.
Jeg visste med en gang at dette ville jeg aldri komme til angre på. Koste hva det koste vil. Denne fantastiske hesten skulle jeg ha livet ut.